Et stykke opp i bakken begynte anders og slite. Først måtte han stoppe i en bekk og kjøle med hodet. Noen hundre meter senere ble det colapause. Og enda litt senere stoppet han og spøy opp alt sammen. Men så kviknet han til og vi fortsatte videre oppover. Etter en kilometer begynte imidlertid krampene å sette inn. Og de ble bare verre og verre. Tilslutt greide han ikke å sykle eller gå. Etter 15 minutter på ryggen dyttet vi han opp på sykkelen og trillet ned til start igjen. Brutt etappe.
1 kommentar:
Kjør på - Anders kommer seg iløpet av natta, kan vaere lurt å ha noen Red Bull på lur til imorra - ikke la han bare spise Snickers....
Lykke til videre.
Dag
Legg inn en kommentar